Det har vært lang dødtid her, og det er fordi jeg har jobbet med en proffere og mer målrettet nettside. De som er interesserte i å følge mitt liv som ballettelev, nå i Norge og fra høsten i Ukraina, bookmark min nye nettside (med blogg):
www.odatafjord.com
Snakkes der!
Handleliste til backstagebruk når det er tre dager igjen til forestillinger.
- Foundation, gjerne av god kvalitet, og ikke for mørk
- Pudder, trenger ikke være dyrt
- Mørk brun øyenskygge, ikke for varm i fargen
- Lys, nesten offwhite, øyenskygge, gjerne med skimmer
- Laaaaaaaange falske øyevipper (de på vita er ikke så dumme, og de fra Bunheads er ikke bra... umulige å ta på, og de er for tynne)
- Rouge, heller mot oransj enn mot lilla, men relativt frisk og rød
- Svart eyeliner, jeg syns det er enklest med kajal (blyant), men om du liker flytende, så be my guest
- Hvit eyeliner, kajal. Gjerne en fet en som avgir mye farge (det gjelder forsåvidt den svarte også)
- Maskara, svart
- Hårspray
- Hårvoks/gelé? Kan være greit, men det er ikke livsnødvendig
- leppestift som er litt mørkere og litt rødere enn din naturlige farge.
- Øyenbrynsblyant/skygge (evt kan du bruke den brune øyenskyggen, om den ikke har skimmer)
(- Hårglitter..?)
- dine høyeste bursdagsønsker er lyserosa strømpebukser og at noen skal massere opp lårmusklene dine.
- du konsekvent skriver -e bak ordet point.
- du ikke hverken har sett "Charlie bit my finger" eller noen av de andre youtube-klassikerene, men derimot er veldig oppdatert når det kommer til varianter av Svanesjøen.
- du ser på det som en selvfølge at alle eier et par fleecebukser med seler.
- du gjesper av tanken på ensfargede leggvarmere.
- du klarer å fortelle hvilket tåspisskomerke hun som står som nummer to til venstre fra publikum har på seg.
- du opplever det som en livkrise dersom strikken er sydd en cm for langt ned på skoen.
Uredigert fra meg til Line Ballerina på Facebook. Jeg har en strålende lørdagskveld.
Line: Ser du på senkveld?
Oda: Nei. Elias har tatt TVen og har lan i kjelleren med tre andre pubertale drittunger. Jeg kom hjem fra trening, finner guttene på kjøkkenet der de steker kveldens fjerde Grandiosa, før jeg finner ut at de har tatt TVen fordi de "trenger" fire TVer for å spille xbox. Og som om ikke det er nok går de ned til de fire TVene sine, UTEN å rydde opp etter seg på kjøkkenet, og i frykt for at pappa skal komme hjem fra sin 9-dager-lange turné for så å måtte rydde opp etter sin sønn, rydder jeg hele kjøkkenet, setter på min egen jævla pizza - i mangel på noe annet å spise - og MISTER DEN inni ovnen, så den smaker aske og ovnen blir pizzafarget. Så NEI, jeg ser ikke på senkveld, men jeg sitter med min elendige internetttilgang (guttene TRENGER nemlig hele nettet også, til xbox-live) og trøstespiser guttenes skjokolade. Så har jeg hvertfall noe...
Og så kan jeg legge til at jeg fikk en subsitute-TV, som ikke fungerte, og som kortsluttet da jeg prøvde å skru den på. Nå lukter det brent plast i hele stuen, og jeg har ikke engang mer skjokolade igjen. Uuuul.
Har utrolige nyheter! Fra september 2011 begynner jeg på ballettakademiet i Kiev, Ukraina! Det blir villt, det blir hardt, og det blir fantastisk!
Fikk en kommentar fra en leser, og tenkte at dette er et tema som kan engasjere selv de som ikke har noe med ballett å gjøre. Vekt. For en klisjé, egentlig. Jeg mener, hvor mange har vel ikke skrevet en skoletekst om reklamens innvirkning på jenters selvbilde, og hvor mange har vel ikke bannet i prøverommet, fordi fluoriserende lysstoffrør aldri har vært flatterende.
Hei Oda! Kan du skrive litt om vektpress? Jeg danser selv ballett. Har alltid vært tynn, men da jeg begynte å danse oftere og hardere fikk jeg mye muskler. Særlig i lår, legger og litt i armer. Har også litt hofter. Det høres sikkert helt patetisk ut, men jeg går rundt og tenker på det hele tiden. Det plager meg helt insane! Vet ikke hva jeg skal gjøre. Skulle ønske jeg var mye tynnere, er så fint å se på når man danser ballett. Men jeg vil ikke ha spiseforstyrrelser heller, aldri i livet. Finnes jo ingen bilder av ballett-dansere som ser litt normale ut engang. Jeg er så uheldig at jeg har en forferdelig tynn ballett-venninne. Jeg står vedsiden av henne, og føler meg som en liten klatt. Når hun ikke er på dansetimene danser jeg mye bedre enn ellers, føles det vertfall ut som. Og selvtilliten stiger enormt. Så når hun er i nærheten prøver jeg egentlig bare å overse henne litt. Får så dårlig samvittighet etterpå! du skulle bare visst.. Hun er utrolig koselig og søt, og jeg føler meg så slem. Slem og tjukk. Herregud, skammer meg enormt over det, men på en måte håper jeg bare at hun mislykkes. Sånn at jeg kan danse videre og ha det bra med meg selv. Åh, sykt flaut. Stakkars jente, er jo ikke hennes skyld at jeg ser ut som jeg gjør. Hva skal jeg gjøre? :( Blir helt gal, veier meg selv hver dag. 52 kilo. åhh gud jeg skulle ønske vekten viste et par kilo under 50, ikke over! 164 cm høy. Gruer meg litt til å ta på meg den stramme ballett-drakta. Det er vel ille da?
Noe av det første venninnene mine begynte å spørre om, da jeg som tolvåring kjøpte min fine hvite ballettdrakt, var om det var slankepress på balletten? Hah, sa jeg. Nei, det skal være sikkert og visst at det ikke var! Et halvt år senere kjøpte jeg en svart ballettdrakt, fordi puppene mine så for store ut og midjen ble for bred i den hvite. Tolv år. Ingen har noen gang fortalt meg at puppene er for store, eller at midjen er for bred. Det fant jeg på helt selv. Og det tror jeg er hovedproblemet med ballettjenter - og jenter generelt.
Slankepresset kommer ikke fra balletten, eller fra reklamen. Det kommer fra jentene selv. Vi har en forventning til våre egne prestasjoner. Jeg forventer for eksempel å få minst 5+ på alle prøver, og blir egentlig litt skuffet med mindre det blir full pott - et urimelig krav til en jente som danser ballett seks dager i uken. Jeg forventer også å gi 110 prosent på hver eneste ballettime, og at jeg husker absolutt alle bevegelser, korreksjoner og egne prestasjoner til evig tid etterpå - urimelige krav for et menneske med normalt immunsystem, normal hukommelse og normal kapasitet, både kroppslig og mentalt. Men hvis - eller når - det ikke går, er skuffelsen der. Jeg blir irritert og selvkritikken tar over.
Jeg tror det samme gjelder for vekt.
Du står der, og ser i det jævla speilet, og har på deg den inntilsittende ballettdrakten, akkompagnert med lyserosa strømpebukser (sist jeg sjekket var det svart som var slankende..). Én dag ser du dritbra ut. Bena er lange, kanskje fordi den høye benskjæringen på ballettdrakten gjør jobben sin, eller kanskje fordi du faktisk har lange ben. Dagen etter er lårene tjukke. Tjukke, sier jeg, for ikke snakke om korte! Selv om du drar drakten aldri så langt opp, klumper lårene seg i tusen valker under, og ser ut som om du har puttet tre par av de tynne ballettvenninnene dine inn i hvert lår. Jeg overdriver selvfølgelig her. Mye for at vi skal forstå hvor hinsides teite vi er.
For har gulvet knust under føttene på deg når du gjorde en sauté? Eller smuldret tåspisskoen opp i butikken forrige gang du prøvde et par? Tviler. Slankepresset kommer ikke fra balletten, det kommer fra forventningene og kravene du har til deg selv. Og før du er klinisk overvektig, tror jeg vi tar det rolig :)
Jeg setter forøvrig veldig stor pris på kommentarer som denne! Det er for det første et kompliment at de som leser her, deler sine erfaringer og tanker med meg. Også er det også en inspirasjon å føle at man når frem med et budskap. Så er det noe dere vil at jeg skal skrive om, er det bare å komme med innspill!
Også har jeg spennende nyheter :) Kommer snart!
Så har man vært i Ukraina (igjen), sett mange hundre ladaer (vi telte én dag, og så 300...), danset seks forestillinger i fem forskjellige byer, og kommet på Ukrainsk TV.
0:52 er de seks mørkeblå jentene norske ;)
Hvis noen husker innlegget som het Hjertesukk - her er deler av det blitt til manus i min film til faget Medier og informasjonskunnskap. All film er laget av meg.
17, Oslo
Fra studio til scene - danser ballett seks dager i uken og målet er å kunne leve av det. Overambisiøst - kanskje det, men folk har jo klart det før, ikke sant?
